Forelesing 6. januar: Praktisk info., notasjon, mengder og aritmetikk i MATLAB
Forelesing 9. januar: Om likningar, ulikskaper og funksjonar
Forelesing 13. januar: Om elementære funksjonar
Forelesing 13. januar: Om elementære funksjonar
Forelesing 16. januar: Om kontinuitet
Forelesing 20. januar: Den deriverte - definisjonen
Forelesing 23. januar: Derivasjonsreglar, inkludert implisitt derivasjon, og optimering
Forelesing 27. januar: Meir om optimering. Lineær tilnærming, Newtons metode og Taylor-polynom
Forelesing 30. januar: Meir om Taylor-polynom. Numerisk derivasjon og L’Hôpitals regel


Forelesing 3. februar: Om sekantsetninga og definisjonen av integralet
Forelesing 10. februar: Om fundamentalteoremet og teknikkar for anti-derivasjon
Forelesing 13. februar: Meir om integrasjon. -Mest om bestemte integral og bruken av dei
Forelesing 24. februar: Om numerisk integrasjon og om utrekning av volum ved integrasjon
Forelesing 27. februar: Fleire eksempel med integrasjon, m.a. frå fysikk. Introduksjon til lineær algebra


Forelesing 6. mars: Om standardmatriser for lineære transformasjonar, lineære likningssystem, rekkereduksjon og redusert trappeform av matriser
Forelesing 10. mars: Om løysingsrom, inkonsistente likningssystem, homogene likningssystem og lineær uavhengighet
Forelesing 13. mars: Om matrisemultiplikasjon m.m.
Forelesing 17. mars: Om inversmatriser og invertering
Forelesing 20. mars: Om determinanten
Forelesing 24. mars: Om Kramers regel - og introduksjon til differensiallikningar
Forelesing 27. mars: Om Eulers metode m.m.
Forelesing 31. mars: Om separable differensiallikningar


Forelesing 3. april: Om lineære første ordens differensiallikningar
Forelesing 7. april: Om andre ordens lineære differensiallikningar med konstante koeffisientar
Forelesing 10. april: Om komplekse tal
Forelesing 24. april: Om RLC-kretsar
Forelesing 28. april: Eksempel på bruk av differensiallikningar m.m.


Forelesing 5. mai: Litt oppsummering om differensiallikningar og om MATLAB
Forelesing 8. mai: Ei slags oversikt over pensum. Eksempel på frå visse deler av pensum: "Kopla hastigheter", implisitt derivasjon, delvis integrasjon og volum av omdreiingslekamar