Bachelorprosjekt i informasjonsteknologi

Studenter
Sensorer
Oppdragsgivere

Informasjon for sensorer 2019/2020

Kort om bachelorprosjekter i data ved Høgskolen i Oslo og Akershus

Omfang: 20 studiepoeng

Gruppestørrelse: 2, 3, 4 eller 5 studenter

Prosjektperiode: 6. semester

Studentene må selv finne frem til et prosjekt. Dette skjer i 5. semester. Innen en bestemt frist i begynnelsen av desember må studentene ha dannet en prosjektgruppe, ha funnet frem til et prosjekt og ha levert en prosjektbeskrivelse. Det er et krav at prosjektet skal ha en oppdragsgiver. Prosjektforslag som kommer inn til avdelingen blir gjort tilgjengelig for alle studentene. Men de fleste av prosjektene har studentene funnet frem til på egen hånd. Det er forøvrig laget et eget informasjonsopplegg for potensielle oppdragsgivere.

Prosjektene skal først godkjennes og deretter blir hvert prosjekt tildelt en intern veileder. Det normale er at hver av de aktuelle interne veilederne har ansvaret for 3-4 prosjekter. Veilederens plikter er beskrevet her. Prosjektperioden går fra begynnelsen av januar til innlevering den 25.5.2020 og presentasjon i . Prosjektarbeidet er forøvrig delt opp i ulike faser. Mer om dette finner du på studentenes informasjonssider.

De fleste studentene tar andre fag parallelt med bachelorprosjektet. Derfor har avdelingen innført en ordning med tidlig eksamensavvikling for øvrige 6. semestersfag. Dermed kan studentene arbeide full tid på bachelorprosjektet fra og med slutten av april.

Prosjektdokumentasjon

Innleveringsfrist for bachelorprosjektene er . Da skal studentene ha levert inn papirversjoner av prosjektdokumentasjonen og ha prosjektenes hjemmesider komplette og ferdig oppdatert. Et eksemplar av papirversjonen vil bli sendt til sensor så snart det lar seg gjøre.

Prosjektdokumentasjonen skal foreligge både i papirversjon og på prosjektets hjemmeside. Vi krever ikke at dokumentasjonen er "optimalisert" for begge mediene. Hvis en prosjektgruppe har valgt å "optimalisere" dokumentasjonen med tanke på web (html, hyperlenker m.m.) har vi da sagt at det er fullt akseptabelt å bruke en "mekanisk" papirutskrift av web-sidene som papirversjon. Hvis prosjektgruppen har "optimalisert" med tanke på en papirversjon vil gruppen normalt bruke Word og dokumentasjonen på web vil normalt være doc-filer (eller pdf-filer). Dette er også fullt akseptabelt. Noen prosjektgrupper har valgt - uten at det er et krav - å lage to versjoner av dokumentasjonen, en optimalisert for papir og en annen optimalisert for web. Informasjon om hvilke valg prosjektgruppene har gjort vil en finne i prosjektdokumentasjonen, og ved sensur skal vi rette oss etter det valget som er gjort.

Dokumentasjonsstandard

Dokumentasjonsstandarden deler grovt sett dokumentasjonen inn i tre hoveddeler. Det er a) kravspesifikasjon, b) prosessdokumentasjon og c) produktdokumentasjon. I mange tilfeller vil det også være brukerdokumentasjon og testrapporter. Prosessdokumentasjonen som skal beskrive den prosessen studentene har vært gjennom og produktdokumentasjonen som skal gi en faglig-teknisk beskrivelse av prosjektets resultater, er tenkt å skulle ha ulike målgrupper. Hvert av dem skal kunne leses som selvstendige dokumenter. En leser, f.eks. sensor, som skal lese all dokumentasjonen fortløpende, vil derfor komme til å oppleve en del gjentagelser. Men dette er slik det må være.

I de prosjektene der det er mye programmmering, vil det ofte inngå store mengder med kildekode i produktdokumentasjonen. I slike tilfeller har vi sagt at det ikke er nøvendig å skrive dette ut på papir . Vi har sagt at kildekoden da kan legges på en medfølgende CD/diskett og/eller at den er tilgjengelig fra prosjektets hjemmeside. I noen tilfeller har oppdragsgiveren lagt sperringer på hva som kan offentliggjøres . Sensor vil derfor kunne oppleve at noen deler av et prosjekts hjemmeside er sperret med brukernavn og passord. I slike tilfeller skal brukernavn og passord fremgå av den skriftlige dokumentasjonen som sensor har mottatt. Kravet er at alt som skal være med i vurderingen av et prosjekt skal være tilgjengelig både for sensor og veileder - enten på papir, på CD/diskett eller fra hjemmesiden.

Hvis sensor skulle oppdage at det er ting som mangler, ikke virker eller har andre problemer med prosjektet, så ber vi om at sensor tar kontakt med prosjektets interne veileder. Hvem det er vil fremgå av dokumentasjonen, og kan også finnes på prosjektoversikten.

Presentasjonene

Prosjektgruppene/studentene skal gi en audiovisuell presentasjon av prosjektene sine. Dette skjer i perioden 8, 9, 10 og 12.6.2020 og hvert prosjekt får tildelt 30 minutter. Det vil bli satt opp en timeplan for dette. Presentasjonene starter hver av dagene kl. 09.00. Alle prosjektene som presenteres på en og samme dag har samme sensor, og det er en del av avtalen mellom avdelingen og sensor at han/hun er tilstede ved presentasjonene. De siste minuttene av hver presentasjon er avsatt til spørsmål, og vi ber sensor om å forberede spørsmål til hvert prosjekt. Det holdes et sensormøte hver av dagene - etter at siste presentasjon for dagen er ferdig.

Evalueringskriterier

Se skjemaet under. Sluttkarakteren blir et veiet gjenommsnitt av de karakterene som settes på de ulike delene.


Vurdering avUnderpunkterProsent
Generelt inntrykk Helhetsinntrykk, selvstendighet, nivå og tid. 10%
Faglig innsikt 25%
Teoretisk innsikt 15%
Gjennomføring Målbeskrivelse, ferdighetsnivå 20%
Resultat Analyse og diskusjon, refleksjon, eget bidrag, måloppnåelse 20%
Fremstilling Struktur, form og formindling, arbeisinnsats 10%

Vi ber om at sensor har ferdig et karakterforslag på hvert prosjekt før diskusjonene på sensormøtet starter. Karakterskalaen for bachelorprosjekter har tradisjonelt vært noe annerledes enn for ordinære eksamener. Den har blitt en del innskrenket og forskjøvet mot venstre (A). Flg. tabell viser karalterfordelingen de siste årene:

ÅrABCDESum
2003132271244
2004415173140
2005712143036
2006710133033
200798116034
200871672032
2009108127037
2010812104236
2011108172037
2012911113034

Sensormøtet

De som skal være tilstede er sensor og veilederne for de prosjektene som har vært presentert, men det er også ønskelig at flest mulig av de andre veilederne deltar. Formelt fastsettes karakteren på et prosjekt i felleskap av sensor og prosjektets veileder. På sensormøtet blir imidlertid alle prosjektene diskutert i plenum og målet er å komme frem til en felles konsensus for karaktersettingen av alle prosjektene.

Spørsmål

Ta kontakt med undertegnede hvis det skulle være uklarheter eller hvis dere skulle ha spørsmål som det ikke gis svar på her.

Tor Krattebøl
E-post: tor.krattebol(a)hioa.no